En helt uvanlig tirsdag

Man skulle tro det var en vanlig tirsdag, men nei. Langt derifra. Det er en sånn tirsdag som krever litt ekstra innsats fra min side, for ellers føyer den seg inn i rekka av dager som ikke spiller noen særlig rolle fra eller til. En sånn dag føler jeg ikke for å ha i dag.

Tenk om jeg kunne knipse med fingrene, og så var Sophus Bugges hus blitt til Hogwarts. Jeg tror jeg må ta meg en oppdagelsesferd. Kanskje jeg skal ta heisen ned til støvete arkiver på universitetsbiblioteket, eller ta en safari på matematisk-naturvitenskapelig fakultet (de er av en annen art enn meg). Iblant tar jeg en pause og ler av morsomme ting jeg finner på Facebook. Jeg kan en gang for alle finne ut hva som skjuler seg bak "Hvilerom"-døren inne på jentedoen på humanistisk fakultet, men jeg tror nok at det gir meg mer spenning å ikke vite hva som er der. Nå kan det like gjerne være Narnia. Jeg tror det er Narnia.

Det er mye jeg kan gjøre, men jeg setter meg på min vanlige lesesalsplass og fortsetter på oppgaven min. Når alt kommer til alt er det jo dette jeg elsker. Akkurat nå er det ingenting voldsomt som henger over meg, ingen uoverkommelige krav. Bare en passe mengde med utfordringer sånn at jeg skal vokse og bli et utdannet, voksent, tilfreds og ansvarlig menneske. Noen litt større utfordringer, noen litt mindre. Akkurat nå - når minuttene virker lange og klokken går litt saktere enn vanlig - nå er jeg i aller høyeste grad tilstede. Det er med andre ord plass til mye mer i hvert minutt, flere observasjoner, flere tanker, flere koselige tekstmeldinger! Mer av dette, og livet mitt blir mye lengre.

Man skulle tro det var en vanlig tirsdag, men, åh, næhæhæi. Jeg skal bruke dagen til å finne ut av hvorfor.